Kostnadsramme?

En kan jo bygge et hus som ikke bruker strøm til oppvarming eller nedkjøling i det hele tatt om en bare får bruke nok penger.

Problemet er balansegangen mellom kostnad/inntjening/forventet levetid på utstyret.

Godt poeng! Står merkelig nok ingenting om kostnadsramme i oppgaveteksten, men eg vil anta at byggherren er villig til å strekke seg litt "utover det vanlige" da han vektlegger energieffektivitet.

Kanskje vi kan si at vi går for det ferkeste minimumskravet + litt ekstra (om det skulle gi mening?)

I og med at det er et næringsbygg er det hovedsakling bruk på dag tid viljeg anta.

For å redusere innslippet av solvarme som skaper ekstra kjølebehov, til og med i Bodø, ville jeg satset på utvendige screens.

For å ikke bli for kontroversiell ville jeg valgt borrehull for varmepumpe. Annen teknologi vl lett skape diskusjoner. Kanskje 4-5 borrehull av litt anseelig dybde.

Ventilasjonsanlegg er utrolig viktig. Her kan du få både god varmegjennvinning og frikjøling på sommeren.

Her er er det nå kommet anlegg som har mulighet til å suge inn luft gjennom nedgravde kanaler. Det er kjempelurt, bare pass på å ta deg av kondensproblematikken. Om vinteren får en forvarmet uteluften en trekker inn før den går gjennom varmevekslere, og om sommeren når anlegget brukes til frikjøling får en en god nedkjøling av luften som trekkes inn. Bakken holder jevnt 6-8 grader hele året.

Store betongkonstruksjoner kan bidra til å holde jevnere temperatur om betongens termiske egenskaper forvaltes riktig.

God isolasjon i tak og vegger, men vinduer med god isolasjon er viktigst. Kjør på med vinduer med 0,7 som u-verdi. Det reduserer også kaldras og øker det effektive arealet iden kalde årstiden ved at folk kan sitte nære vinduet uten å fryse.

Det blåser nesten hele tiden i bodø så jeg ville utnyttet vindkraft mest mulig. Da tenker jeg ikke på vindmøller men en annen variant vindenergi.
http://www.youtube.com/watch?v=ZQPQkhDE8eY

Ellers er vindsperre sinnsykt viktig i Bodø så en nøye kontroll av denne under bygging er meget viktig.

Jeg ville forkusert på en byggningkropp som er enkel å tette, og da forutsatt tetthet på min 0,6 l/pr time v/50Pa. Dvs med rette linjer, god uverdi på vinduer og solfilter på glass som er utsatt. Solfangere og gjennvinning av varme fra gråvann til forvarming av vv bereder. Borrehull for vv varmepumpe evt hente varme fra sjø dersom det er nærmt.

I en så stor bygning kan en gå enda lavere på tetthet.
Jeg har nyfunkis og det er en modell med mange skjøter og hjørner og jeg har en tetthet på 0,6 så de burde kunne klare 0,4.

Sintef var med på et prosjekt nå hvor en enebolig ble målt til 0,02. Utrolig verdi.

Jeg lurer på om de benyttet en duk med ultralydsveising av skjøtene slik at det var pottetett.

0,4 er lavt, da skal detaljene være gjennomtenkt, men det er ikke umulig.

Det krever innsats i alle ledd for å komme ned i 0,4 på tetthet, men om en tenker på en vanlig gjennomsnittlig enebolig så lurer jeg på hvor mye det utgjør i rene kostnader på fyring om en bolig er 0,4 eller 1,4.

Hadde det vært en konstant lekkasje kunne en regnet det ut men det avhenger jo av så mange faktorer. Vet du om noen formler for en slik beregning? Uten å begynne med vindhastigheter og undertrykk skapt av vind etc. Noe enkelt som er relativt riktig?

SINTEF har tatt en bolig på 120m2 med balansert vent. Og moderat skjermet. Denne boligen tettet de fra 4 lv/h til 1,5 og det sparte de ca 2700 kw/år. Kun på det tiltaket i en så liten bolig.

http://www.bygg.no/2010/09/energieffektivt-bygg-gaar-i-pluss Du kan se om du kan finne noe mer om dette bygget.