Det blir for lettvint å si det er forbrukernes feil. Bransjen innførte våtromssertifikat og markedsførte dette som en trygghet for forbruker. Mange så etter håndverkere som hadde dette og følte seg trygge på et fagmessig arbeid. Det viser seg at dette ikke er noen garanti i det hele tatt. Når majoriteten av de med våtromssertifisering ikke greier å legge på tilstrekkelig membran sier dette mye. De vet hvordan det skal gjøres, men de gidder ikke. Kanskje et kurs i etikk burde være obligatorisk under utdannelsen. Det hjelper lite med en utdannet mester hvis han sitter på kontoret og lar lærlinger og øst-europeere med tvilsom fagutdannelse gjøre jobben. Håndverkeren er den profesjonelle part og burde få et større ansvar for feilene som blir begått. Å velte dette over på kunden blir helt feil. Tar man betalt for en tjeneste forplikter det.
Slik er det i alle bransjer, enten det er håndverkere, advokater, bruktbilselgere osv osv. Noen er dyktige og strekker seg langt for å få fornøyde kunder mens andre legger lista mye lengre ned.
Skal man sikre seg så er tjenesteyterens omdømme noe en bør legge vekt på å undersøke - hvis det er mulig.
Når betalingsvilligheten ikke er så stor hos kundene skaper det problemer for de som virkelig har et ønske om å gjøre et godt stykke arbeid fordi man risikerer å gå med tap. Utfordringen ligger dermed i å øke effektiviteten hos tjenesteyteren slik at han klarer å levere god kvalitet til en pris som samsvarer med kundens oppfatning av hva jobben er verdt.
Godt svart av Torango. Man kan ikke garantere kvalitet ved å gi kunde en perm om FDV om badet med innholdende kvalitetsikring alene. Og et "diplom" om garantert kvalitet. Når alt kun handler om pris blir det kreative løsninger...(tynne membraner og juks).(ikke lett å være utførende (lærling eller polakk) heller når sjefen (og kunden?) sier at tiden det skal ta å smøre på membran skal være 10min pr m2) Hvis ikke blir du erstatten med en som gjør det så fort (og dårlig,men da tjener vi penger).
hvilken mangde på antall m2 er hva som betyr noe. jeg brukte 2-3lag men over 2kgmembran pr kvadratmeter, godt over kravet for å få tilstrekkelig tykkelse.
Sant det, jeg brukte mellom 40 og 45 liter med membran på rundt 16 kvadrat, ble ihvertfall 7 strøk hvis jeg husker riktig, i tillegg så la jeg to duker på vaskerom, burde kanskje hatt det på badet også?
Det er selvsagt et vesentlig poeng at dyrt ikke automatisk betyr bra. Ikke her, eller i noen andre sammenhenger.
Men når prisen varierer mellom 150 og 300 tusen på samme bad, så burde man som forbruker muligens tenke gjennom hva denne forskjellen kan bety i praksis. Man får ihvertfall aldri mer enn hva man betaler for... Det er selvsagt et uhvorvelig styr å velge tilbyder. Mitt poeng er at det er forbrukers penger, forbrukers bad og forbrukers risiko - og det burde da være i hans interesse å få det beste sluttproduktet og det får man ikke nødvendigvis hvis prisen er det eneste kriteriet for beslutning.
Det er faktisk bare forbrukerne som kan luke ut de useriøse baderomsbyggerne ved å ikke serve dem med oppdrag etter oppdrag. Bransjen er jo ingen helhetlig, regulert bransje. Det er et kaos med alt, fra A til Å.
Det er selvsagt et vesentlig poeng at dyrt ikke automatisk betyr bra. Ikke her, eller i noen andre sammenhenger.
Men når prisen varierer mellom 150 og 300 tusen på samme bad, så burde man som forbruker muligens tenke gjennom hva denne forskjellen kan bety i praksis. Man får ihvertfall aldri mer enn hva man betaler for... Det er selvsagt et uhvorvelig styr å velge tilbyder. Mitt poeng er at det er forbrukers penger, forbrukers bad og forbrukers risiko - og det burde da være i hans interesse å få det beste sluttproduktet og det får man ikke nødvendigvis hvis prisen er det eneste kriteriet for beslutning.
Det er faktisk bare forbrukerne som kan luke ut de useriøse baderomsbyggerne ved å ikke serve dem med oppdrag etter oppdrag. Bransjen er jo ingen helhetlig, regulert bransje. Det er et kaos med alt, fra A til Å.
Du setter høye krav til forbrukere, forbrukere som kanskje har større rørleggertjenster en gang annenhvert tiår, og således har liten mulighet til å innhente god nok informasjon. Det ett problem for bransjen når forbrukere ikke stoler på bransjen, noe de ikke vil gjøre. Leverandørene har mye større mulighet til å gjøre noe med det, da de er profesjonelle. De må jobbe med å øke seriøsitet.
Ellers får man kanskje ikke mer enn man betaler for, men når man stadig får mindre enn man betaler for så betyr ikke nødvendigvis en lav pris at ting er galt.
Jeg skal ganske snart til med et baderomsprosjekt. Fikk pris fra to firmaer som var ganske like, det skilte kun noen ganske få tusenlapper om jeg korrigerte for ting som var inkludert i det ene anbudet men ikke i det andre og vice versa. "Husrørleggeren" som har gjort de andre jobbene i huset de siste 25 årene hadde ikke tid til ta oppdraget, men han sa at det var ca der prisen burde ligge, samt at han kjente til begge firmaene som hadde levert prisene til meg og han anbefalte meg å velge det ene fremfor det andre, begge var dønn seriøse, men han kjente best til det ene av de og anbefalte derfor at jeg gikk for de.
Dette er en relativt kurant jobb i en enebolig med lite hassle, gode parkeringmuligheter, ingen naboer å ta hensyn til og generelt ingen ting spesilet som gjør at noen av de jeg spurte ikke skulle være interessert i ta oppdraget.
Helt enig i at kravene til forbrukeren blir voldsomme, hen i mot urimelige. Men når trollet fortsetter å bli foret vil det fortsette å være troll.
Man snakker om bransjen som en enhet med felles kjøreregler og felles moral. Glem det. Det er ikke slik det fungerer. Bransjen er ingen enhetlig gruppe der noen tar ansvar, lager reglene, følger opp og sjekker. Det er fritt vilt. Hvem som helst kan starte et baderomsbyggefirma i morgen, finne fine referansebilder på nettet og selge bad for ti millioner. Legger man seg lavt nok i pris vasser man i oppdrag, forskudd, penger og misfornøyde kunder. For hvems regning og risiko? Forbrukernes.
Alternativet til at forbrukerne tar ansvar er jo at bransjen reguleres. Kommunaldepartementet forsøkte ved å innføre søknadsplikt på bad, hvilket ville betydd at byggeren i det minste måtte ha noen papirer. Det ble et ekstremt ramaskrik - fra forbrukerne!
Så er det jo slik da, at det finnes et system for å komme ut av det på best mulig måte - Norsk Standard. Her finnes kontrakter, standarder for utførelse, standarder for avvik, standarder for saksgang og plassering av ansvar. For forbrukerne er til og med noen av kontraktene gratis tilgjengelig.
Så hvorfor blir det ikke brukt? For det første hindrer det forbrukeren i å få grisebillig bad, for det andre vet ikke de som tilbyr grisebillige bad hva Norsk Standard er, og ikke bryr de seg heller. Sirkelen er sluttet. Ingen er egentlig fornøyd, men du verden så billig det ble!
Bransjen er ikke enhetlige, men de som ønsker å framstå som seriøse kan gå sammen å få til noe enhetlig, en garantiordning for kvalitet som medlemsbedriftene er med i. Mulighetene er absolutt til stede for å skille seg vekk fra useriøse aktører om man ønsker, men det virker ikke som ønske er så sterkt.
Skal man sikre seg så er tjenesteyterens omdømme noe en bør legge vekt på å undersøke - hvis det er mulig.
Når betalingsvilligheten ikke er så stor hos kundene skaper det problemer for de som virkelig har et ønske om å gjøre et godt stykke arbeid fordi man risikerer å gå med tap. Utfordringen ligger dermed i å øke effektiviteten hos tjenesteyteren slik at han klarer å levere god kvalitet til en pris som samsvarer med kundens oppfatning av hva jobben er verdt.
Sant det, jeg brukte mellom 40 og 45 liter med membran på rundt 16 kvadrat, ble ihvertfall 7 strøk hvis jeg husker riktig, i tillegg så la jeg to duker på vaskerom, burde kanskje hatt det på badet også?
Men når prisen varierer mellom 150 og 300 tusen på samme bad, så burde man som forbruker muligens tenke gjennom hva denne forskjellen kan bety i praksis. Man får ihvertfall aldri mer enn hva man betaler for...
Det er selvsagt et uhvorvelig styr å velge tilbyder. Mitt poeng er at det er forbrukers penger, forbrukers bad og forbrukers risiko - og det burde da være i hans interesse å få det beste sluttproduktet og det får man ikke nødvendigvis hvis prisen er det eneste kriteriet for beslutning.
Det er faktisk bare forbrukerne som kan luke ut de useriøse baderomsbyggerne ved å ikke serve dem med oppdrag etter oppdrag. Bransjen er jo ingen helhetlig, regulert bransje. Det er et kaos med alt, fra A til Å.
Du setter høye krav til forbrukere, forbrukere som kanskje har større rørleggertjenster en gang annenhvert tiår, og således har liten mulighet til å innhente god nok informasjon. Det ett problem for bransjen når forbrukere ikke stoler på bransjen, noe de ikke vil gjøre. Leverandørene har mye større mulighet til å gjøre noe med det, da de er profesjonelle. De må jobbe med å øke seriøsitet.
Ellers får man kanskje ikke mer enn man betaler for, men når man stadig får mindre enn man betaler for så betyr ikke nødvendigvis en lav pris at ting er galt.
Dette er en relativt kurant jobb i en enebolig med lite hassle, gode parkeringmuligheter, ingen naboer å ta hensyn til og generelt ingen ting spesilet som gjør at noen av de jeg spurte ikke skulle være interessert i ta oppdraget.
Men når trollet fortsetter å bli foret vil det fortsette å være troll.
Man snakker om bransjen som en enhet med felles kjøreregler og felles moral. Glem det. Det er ikke slik det fungerer. Bransjen er ingen enhetlig gruppe der noen tar ansvar, lager reglene, følger opp og sjekker.
Det er fritt vilt. Hvem som helst kan starte et baderomsbyggefirma i morgen, finne fine referansebilder på nettet og selge bad for ti millioner. Legger man seg lavt nok i pris vasser man i oppdrag, forskudd, penger og misfornøyde kunder. For hvems regning og risiko? Forbrukernes.
Alternativet til at forbrukerne tar ansvar er jo at bransjen reguleres. Kommunaldepartementet forsøkte ved å innføre søknadsplikt på bad, hvilket ville betydd at byggeren i det minste måtte ha noen papirer. Det ble et ekstremt ramaskrik - fra forbrukerne!
Så er det jo slik da, at det finnes et system for å komme ut av det på best mulig måte - Norsk Standard.
Her finnes kontrakter, standarder for utførelse, standarder for avvik, standarder for saksgang og plassering av ansvar. For forbrukerne er til og med noen av kontraktene gratis tilgjengelig.
Så hvorfor blir det ikke brukt? For det første hindrer det forbrukeren i å få grisebillig bad, for det andre vet ikke de som tilbyr grisebillige bad hva Norsk Standard er, og ikke bryr de seg heller. Sirkelen er sluttet. Ingen er egentlig fornøyd, men du verden så billig det ble!