Jeg hadde ikke hatt noe problem med å stå i nærheten, hvis jeg hadde hørselvern på. Luft bråker fælt.
Hvis en kobling gir etter vil ikke de 50 literne med luft komme momentant ut av anlegget. Blåse hull i gips, ødelegge en vegg med fliser, nei nei skjer ikke [/quote]
Heller du en meg. De er nå så at de er bedre å være "Safe than sorry"
Driver med trykktesting av utstyr til oljeindustrien, alt fra 17-1000 bar. Vi tester med både vann og nitrogen, og om noe holder tett på 700 bar med vann, kan det lekke på 250 bar med nitrogen.
Om det føles mindre trygt å teste med gass vs vann? definitivt! 40 liters volum med nitrogen @ 700 bar er en del..
Jeg har også drevet en god del med trykktesting i oljeindustrien, men forskjellige testmedier. Grovt sett kan trykktester deles i to kategorier:
Styrketest og lekkasjetest (kombineres forsåvidt ganske ofte).
Styrketester utføres jevnt over med væske som trykkmedium, og har til hensikt å avdekke evt. kostruksjonsmessige feil i systemet. Her går en som oftest et stykke over systemets designtrykk.
Lekkasjetesten utføres ofte med en eller annen gass som trykkmedium. I systemer designet for væske, vil gasslekkasjer intreffe på lavere trykk enn væskelekkasjer. En kan derfor tillate seg å teste med lavere trykk.
I et hus ville jeg kjørt en vanntest på et trykk noe over designtrykk. Da får en både styrke- og lekkasjetestet systemet.
Og når det gjelder den akkumulerte energien i et trykkluftfylt rørsystem i hus, hadde jeg ikke bekymret meg nevneverdig før ting som varmtvannsbereder, akkumulatortanker osv. ble inkludert. Og selv da vil strømningsmotstanden i rørene øke tiden for energiutløsningen såpass at vi ikke snakker eksplosjoner før det er varmtvannsberederen selv som ryker. Jeg ville ungått å få en koblingsdel fykende i fjeset, men hadde ikke bekymret meg nevneverdig. Når det er sagt, ville jeg ikke stått i nærheten av en varmtvannsbereder hvis den røk med 10 bar vann heller. Vel er vann relativt lite kompressibelt, men rør og tankmaterialer utvider seg en liten smule også. Og 120 liter tynnvegget tank med 10 bar vann kan nok gjøre litt vondt den også.
Jeg har også drevet en god del med trykktesting i oljeindustrien, men forskjellige testmedier. Grovt sett kan trykktester deles i to kategorier:
Styrketest og lekkasjetest (kombineres forsåvidt ganske ofte).
Styrketester utføres jevnt over med væske som trykkmedium, og har til hensikt å avdekke evt. kostruksjonsmessige feil i systemet. Her går en som oftest et stykke over systemets designtrykk.
Lekkasjetesten utføres ofte med en eller annen gass som trykkmedium. I systemer designet for væske, vil gasslekkasjer intreffe på lavere trykk enn væskelekkasjer. En kan derfor tillate seg å teste med lavere trykk.
I et hus ville jeg kjørt en vanntest på et trykk noe over designtrykk. Da får en både styrke- og lekkasjetestet systemet.
Og når det gjelder den akkumulerte energien i et trykkluftfylt rørsystem i hus, hadde jeg ikke bekymret meg nevneverdig før ting som varmtvannsbereder, akkumulatortanker osv. ble inkludert. Og selv da vil strømningsmotstanden i rørene øke tiden for energiutløsningen såpass at vi ikke snakker eksplosjoner før det er varmtvannsberederen selv som ryker. Jeg ville ungått å få en koblingsdel fykende i fjeset, men hadde ikke bekymret meg nevneverdig. Når det er sagt, ville jeg ikke stått i nærheten av en varmtvannsbereder hvis den røk med 10 bar vann heller. Vel er vann relativt lite kompressibelt, men rør og tankmaterialer utvider seg en liten smule også. Og 120 liter tynnvegget tank med 10 bar vann kan nok gjøre litt vondt den også.
Alle rørdeler (rørspool) skal trykktestes med 150% av drift/operasjonstrykk. Når dette er gjort blir det foretatt en lekkasjetest (tetthetskontroll) av systemet, dette gjøres med Nitrogen og Helium. Helium tilsettes grunnet sin flyktighet (små molekyler) og måles med instrumenter for og avdekke lekkasjer. Kun Nitrogen brukes der det ikke er flenseforbindelser, f.eks på tubing og intrumentrør. Tilsvarende vannrør i en vanlig enebolig. Det sprayes med såpevann for og oppdage lekkasjer.
Det er ingen skade som kan oppstå på et rør/rørsystem ved bruk av luft vs vann. Det er ikke ønskelig å bruke luft til lekkasjetester, grunnet vann og oksygen som er i luften. Det er kun som nevnt mange ganger tidligere, et større volum (større fare) samlet i systemet. Ved bruk av luft får du Volum*Trykk.
Det er grunnet dette alle deler skal testes til 150% av "vanlig" trykk. Rørdeler kan testes sammen som et ferdig system, eller som enkeltdeler før de monteres sammen. Vann regnes som IKKE komprimerbart, og ved 400 Bar får du kun plass til 1,8% mer vann.
Test med hva dere vil, men vær bare oppmerksom på den faren testing med gass utgjør. Som en generell regel testes alt med vann, om det ikke er testet med vann tidligere.
Alle rørdeler (rørspool) skal trykktestes med 150% av drift/operasjonstrykk. Når dette er gjort blir det foretatt en lekkasjetest (tetthetskontroll) av systemet, dette gjøres med Nitrogen og Helium. Helium tilsettes grunnet sin flyktighet (små molekyler) og måles med instrumenter for og avdekke lekkasjer. Kun Nitrogen brukes der det ikke er flenseforbindelser, f.eks på tubing og intrumentrør. Tilsvarende vannrør i en vanlig enebolig. Det sprayes med såpevann for og oppdage lekkasjer.
Det er ingen skade som kan oppstå på et rør/rørsystem ved bruk av luft vs vann. Det er ikke ønskelig å bruke luft til lekkasjetester, grunnet vann og oksygen som er i luften. Det er kun som nevnt mange ganger tidligere, et større volum (større fare) samlet i systemet. Ved bruk av luft får du Volum*Trykk.
Det er grunnet dette alle deler skal testes til 150% av "vanlig" trykk. Rørdeler kan testes sammen som et ferdig system, eller som enkeltdeler før de monteres sammen. Vann regnes som IKKE komprimerbart, og ved 400 Bar får du kun plass til 1,8% mer vann.
Test med hva dere vil, men vær bare oppmerksom på den faren testing med gass utgjør. Som en generell regel testes alt med vann, om det ikke er testet med vann tidligere.
Det du beskriver er forsåvidt vanlig når det kommer til bygging av landanlegg og plattformer. Men bransjen slutter ikke der, og det fins mange standarder å utføre testing etter. API, DnV, ISO, NS og flere til, har alle beskrevet trykktesting i sine standarder, og de er langt fra like.
Testfaktor på 1,5 over operasjonstrykk brukes ikke på all testing. Det varierer en god del mellom de forskjellige standardene, samt hva slags rørsystem en snakker om. Selv har jeg jobbet blandt annet med N2He-testing i flere år. En skulle kanskje tro at alt av litt større hyrdokarbonførende produksjonsystemer er underlagt N2He-testing, men så er ikke tilfelle.
Å bruke operasjonstrykk som utgangspunkt for testtrykk er heller ikke en fast regel. Designtrykk brukes veldig ofte, og da med varierende testfaktor.
At vann regnes som inkompressibelt gjelder kun for rørsystemer av begrenset størrelse. Når en kommer opp i volum, tas vannets kompressibilitet, stålets ekspansjon osv. med i betraktning når testrestultatene vurderes. Et rørsystem med flere tusen m3 bruker betydelige mengder vann for å komme opp på testtrykk. Da er vannets kompressibilitet en avgjørende faktor, og det er med som en del av testens akseptkriterie.
I alle tilfeller er dette tett på fullstendig irrelevant i forhold til rørsystemene som brukes i privatboliger.
Fortsatt ikke svar/oppklaring fra gjengen som mener at luft ødelegger rør!
Hvis rørsystemet inneholder vann før det trykksettes med luft, er jeg forsåvidt med på at rørsystemet kan skades. Når systemet i et slik tilfelle trykkavlastes, får de begrensede vannmengdene ofte svært høy hastighet på vei ut, og da kan det forårsake ganske kraftige bevegelser.
Utenom det vil jeg si at luft ikke påfører et rørsystem mer skade enn vann. Kreftene som utøves på rørsystemet er de samme.
Jeg hadde ikke hatt noe problem med å stå i nærheten, hvis jeg hadde hørselvern på. Luft bråker fælt.
Hvis en kobling gir etter vil ikke de 50 literne med luft komme momentant ut av anlegget.
Blåse hull i gips, ødelegge en vegg med fliser, nei nei skjer ikke
[/quote]
Heller du en meg.
Om det føles mindre trygt å teste med gass vs vann? definitivt! 40 liters volum med nitrogen @ 700 bar er en del..
Styrketest og lekkasjetest (kombineres forsåvidt ganske ofte).
Styrketester utføres jevnt over med væske som trykkmedium, og har til hensikt å avdekke evt. kostruksjonsmessige feil i systemet. Her går en som oftest et stykke over systemets designtrykk.
Lekkasjetesten utføres ofte med en eller annen gass som trykkmedium. I systemer designet for væske, vil gasslekkasjer intreffe på lavere trykk enn væskelekkasjer. En kan derfor tillate seg å teste med lavere trykk.
I et hus ville jeg kjørt en vanntest på et trykk noe over designtrykk. Da får en både styrke- og lekkasjetestet systemet.
Og når det gjelder den akkumulerte energien i et trykkluftfylt rørsystem i hus, hadde jeg ikke bekymret meg nevneverdig før ting som varmtvannsbereder, akkumulatortanker osv. ble inkludert. Og selv da vil strømningsmotstanden i rørene øke tiden for energiutløsningen såpass at vi ikke snakker eksplosjoner før det er varmtvannsberederen selv som ryker. Jeg ville ungått å få en koblingsdel fykende i fjeset, men hadde ikke bekymret meg nevneverdig.
Når det er sagt, ville jeg ikke stått i nærheten av en varmtvannsbereder hvis den røk med 10 bar vann heller. Vel er vann relativt lite kompressibelt, men rør og tankmaterialer utvider seg en liten smule også. Og 120 liter tynnvegget tank med 10 bar vann kan nok gjøre litt vondt den også.
Jordvoll og leplanting: http://www.byggebolig.no/index.php?topic=16946.0
Alle rørdeler (rørspool) skal trykktestes med 150% av drift/operasjonstrykk.
Når dette er gjort blir det foretatt en lekkasjetest (tetthetskontroll) av systemet, dette gjøres med Nitrogen og Helium. Helium tilsettes grunnet sin flyktighet (små molekyler) og måles med instrumenter for og avdekke lekkasjer. Kun Nitrogen brukes der det ikke er flenseforbindelser, f.eks på tubing og intrumentrør. Tilsvarende vannrør i en vanlig enebolig.
Det sprayes med såpevann for og oppdage lekkasjer.
Det er ingen skade som kan oppstå på et rør/rørsystem ved bruk av luft vs vann.
Det er ikke ønskelig å bruke luft til lekkasjetester, grunnet vann og oksygen som er i luften.
Det er kun som nevnt mange ganger tidligere, et større volum (større fare) samlet i systemet.
Ved bruk av luft får du Volum*Trykk.
Det er grunnet dette alle deler skal testes til 150% av "vanlig" trykk.
Rørdeler kan testes sammen som et ferdig system, eller som enkeltdeler før de monteres sammen.
Vann regnes som IKKE komprimerbart, og ved 400 Bar får du kun plass til 1,8% mer vann.
Test med hva dere vil, men vær bare oppmerksom på den faren testing med gass utgjør.
Som en generell regel testes alt med vann, om det ikke er testet med vann tidligere.
Det du beskriver er forsåvidt vanlig når det kommer til bygging av landanlegg og plattformer. Men bransjen slutter ikke der, og det fins mange standarder å utføre testing etter. API, DnV, ISO, NS og flere til, har alle beskrevet trykktesting i sine standarder, og de er langt fra like.
Testfaktor på 1,5 over operasjonstrykk brukes ikke på all testing. Det varierer en god del mellom de forskjellige standardene, samt hva slags rørsystem en snakker om. Selv har jeg jobbet blandt annet med N2He-testing i flere år. En skulle kanskje tro at alt av litt større hyrdokarbonførende produksjonsystemer er underlagt N2He-testing, men så er ikke tilfelle.
Å bruke operasjonstrykk som utgangspunkt for testtrykk er heller ikke en fast regel. Designtrykk brukes veldig ofte, og da med varierende testfaktor.
At vann regnes som inkompressibelt gjelder kun for rørsystemer av begrenset størrelse. Når en kommer opp i volum, tas vannets kompressibilitet, stålets ekspansjon osv. med i betraktning når testrestultatene vurderes. Et rørsystem med flere tusen m3 bruker betydelige mengder vann for å komme opp på testtrykk. Da er vannets kompressibilitet en avgjørende faktor, og det er med som en del av testens akseptkriterie.
I alle tilfeller er dette tett på fullstendig irrelevant i forhold til rørsystemene som brukes i privatboliger.
Jordvoll og leplanting: http://www.byggebolig.no/index.php?topic=16946.0
Hvis rørsystemet inneholder vann før det trykksettes med luft, er jeg forsåvidt med på at rørsystemet kan skades. Når systemet i et slik tilfelle trykkavlastes, får de begrensede vannmengdene ofte svært høy hastighet på vei ut, og da kan det forårsake ganske kraftige bevegelser.
Utenom det vil jeg si at luft ikke påfører et rørsystem mer skade enn vann. Kreftene som utøves på rørsystemet er de samme.
Jordvoll og leplanting: http://www.byggebolig.no/index.php?topic=16946.0